Linda: Fra fattigdom til velstand av Linda Bytyqi
Tre lærdommer fra Linda Bytyqis historie.
Fortiden din definerer ikke fremtiden din.
Hvor mange av oss kan forestille seg å vokse opp i en krigssone? Jeg skal være den første til å innrømme at det å være født og oppvokst i den vestlige delen av verden gjør dette vanskelig.
Lindas historie forteller om en liten jente som vokste opp med familien sin i Kosovo i et 180 år gammelt hus. Huset hadde verken kjøkken, soverom eller bad. Uten senger og knapt noen møbler ville de fleste i dag ikke sett på dette som et hjem.
Så, i 1998, brøt krigen ut, og Linda måtte flykte sammen med familien sin. De neste to månedene søkte de ly i skogene og tok seg til Prishtina, hovedstaden i Kosovo. Fra Prishtina reiste de etter hvert videre med tog til Makedonia. Der bodde de sammen med andre flyktninger, og de måtte velge om de skulle vende tilbake til Kosovo eller emigrere til et nytt land.
Mens land over hele verden åpnet opp for å hjelpe flyktninger fra krigen, hadde Lindas mor blitt fortalt at Canada var et trygt sted. Så de flyttet til Quebec og immigrerte til Canada.
Å vokse opp under Lindas levekår kan lett få de fleste til å miste troen på en bedre fremtid.
Motgang gjør deg enten god eller dårlig.
Etter å ha immigrert til Canada fortsetter Lindas historie, der hun tar oss med gjennom barndommen. Hun beskriver hvordan hun lever med en voldelig og psykisk syk far, som er besatt av å ha kontroll. Moren får ikke lov til å forlate huset.
Linda så moren bli banket opp mange ganger av faren i løpet av barndommen.
Tiden går, og Linda begynner å snakke med vennene sine på skolen om det som skjer hjemme hos henne. Hun skjønner at dette ikke er normalt. I et forsøk på å beskytte moren setter Linda seg opp mot faren og spør ham hvorfor. Det er første gang faren bruker vold mot henne, og slår henne med et belte. "Ikke still spørsmål om dette igjen", sa faren. Han ville lære henne at hun ikke skulle stille spørsmål, og at han var mannen i huset.
En dag ba faren Linda om å vaske kjøkkenet, men hun sa nei. Det er første gang hun forteller at hun ble seksuelt misbrukt av ham. Hun ble tvunget inn på et rom og måtte kle av seg foran ham. Da hun fortsatte å nekte, la han hånden sin over nesen og munnen hennes og begynte å kvele henne. Etter å ha blitt slått med beltet og truet, overgir Linda seg, da det er den eneste måten å komme seg ut av situasjonen på.
De seksuelle overgrepene fortsatte til hun var 16 år gammel.
Linda levde i en verden fylt av emosjonelle, fysiske og seksuelle overgrep, og hun utviklet depresjon og selvmordstanker. Noe måtte endres, og Linda begynte å planlegge en flukt sammen med moren og en politibetjent fra skolen. En dag, mens faren var ute og viste seg, flyktet de til et krisesenter for kvinner. Etter å ha avgitt politiforklaring ble faren arrestert.
Ingen skal vokse opp under slike omstendigheter som Linda gjorde i sin barndom.
Noe av det jeg beundrer mest ved Linda, er evnen hun har til å tåle så mye motgang og snu det til et positivt perspektiv. Linda ser tilbake på det som har skjedd med takknemlighet, og hun vet at hun ikke ville vært i den posisjonen hun er i dag uten disse erfaringene.
Veien Linda var på vei mot.
Lindas historie fortsetter da hun flytter til Boullee, et utrygt nabolag i London (Ontario). Hun var 18 år på den tiden og begynte å feste mye. Hun ble påvirket av å bo i et tøft nabolag, og historien hennes forteller om hvordan hun ble eksponert for narkotika og mye drikking. På den tiden havnet Linda ofte i trøbbel og havnet i slåsskamper. Det går opp for henne at sinnet må ha vært utløst mot faren.
En stemme inni Linda begynte å fortelle henne at dette ikke var riktig.
Hun bestemte seg for å fortelle rådgiveren sin, John, og en av lærerne sine om hva som foregikk. De hjalp henne gjennom det siste året på videregående. De tok også Linda med til sykehuset når de trodde hun var i livsfare. Der fikk hun diagnosen PSTS (posttraumatisk stresslidelse). På sykehuset fikk hun også diagnosene angst, anoreksi og depresjon.
Det tok henne omtrent to måneder å bli innlagt på sykehuset for å takle spiseforstyrrelsen.
Én person som tror på deg, er alt som skal til.
Linda ønsket å bli sykepleier, og kuttet derfor ned på festingen. Det var i løpet av sitt første år på college at hun møtte Eliott.
Eliott var en hardtarbeidende fyr med god arbeidsmoral. På den tiden jobbet han nattskift seks dager i uken og investerte i eiendom på dagtid. Linda syntes dette var attraktivt, ettersom hun var vant til å ha flere jobber ved siden av studiene.
Det Eliott ikke likte med Linda, var holdningen hennes da de først møttes. Eliott var nysgjerrig på hvorfor Linda var så negativ, og prøvde alltid å gi henne et positivt perspektiv i stedet. Han tok henne med på seminarer og ga henne artikler om positivitet og psykologi.
Tiden gikk, og vennskapet deres ble stadig tettere. Linda begynte å dele sine mål og drømmer med Eliott.
Brytningspunktet kom en kveld da Linda innså at hun var klar til å forandre seg. Eliott oppmuntret henne til å ta grep og begynne å lære for å nå disse målene. For Linda var dette første gang noen virkelig trodde på henne og ga henne veiledning.
Som Linda påpeker, er du den du velger å omgi deg med. Hennes vei ville sannsynligvis ha vært en helt annen uten Eliotts innflytelse.
Hvor er Linda i dag?
I dag jobber Linda med sitt livsformål. Hun ønsker å hjelpe folk til å innse at det finnes mer i livet enn å slite. Hun har blitt en blomstrende forretningskvinne som har jobbet seg opp fra bunnen. Denne historien er ikke bare inspirerende, men den gir oss også et alternativt perspektiv.
