The Adrenal Reset Diet av Alan Christianson, NMD
The Adrenal Reset Diet av Alan Christianson, NMD.
Forestill deg dette: 2,5 milliarder voksne på verdensbasis - 39 % er overvektige og 13 % lider av fedme - og fedme blant barn har firedoblet seg siden 1990, og overgår nå underernæring på verdensbasis. Likevel, hvorfor overser tradisjonell vestlig medisin ofte dysregulering av binyrene, en nøkkelfaktor som driver denne truende økonomiske byrden på 94 billioner dollar i løpet av de neste to tiårene?
Binyrene våre spiller en avgjørende rolle når det gjelder å få kroppen til å gå fra en tilstand av trivsel til en tilstand av overlevelse, påvirket av faktorer som inntak av ultraprosessert mat med høyt fruktoseinnhold, miljøgifter, og stresset i hverdagen vår.
Heldigvis er det mulig å nullstille kroppen vår. Ved å tilpasse karbohydratinntaket til kortisolrytmen, prioritere fiberrike matvarer, og ta i bruk stressreduserende teknikker, kan vi gjenvinne balansen.
Er du klar til å gå fra overlevelsesmodus tilbake til trivsel og velvære? La oss utforske veien videre.
En pågående global helsekrise.
Ifølge de nyeste tilgjengelige dataene (hovedsakelig fra rapporter fra 2022-2025) er omtrent 2,5 milliarder voksne over hele verden overvektige, og 890 millioner lever med fedme. Kategorisert tilsvarer dette at omtrent 39 % av alle voksne er overvektige og 13 % lider av fedme.
Blant barn og unge har fedme blant barn firedoblet seg siden 1990, og i 2025 vil nesten 1 av 10 barn i skolealder (188 millioner) være overvektige. For første gang i 2025 har fedme passert undervekt som den vanligste formen for feilernæring blant barn og unge i skolealder globalt, med unntak av i regioner i Afrika og Sør-Asia, der underernæring fortsatt forekommer.
Omtrent 74 % av voksne amerikanere (25 år og eldre) er overvektige eller fete ifølge de siste omfattende estimatene fra 2021. For den samlede amerikanske befolkningen (inkludert barn) er tallet lavere, rundt 63 %, basert på over 208 millioner berørte personer i 2021.
Basert på prognoser fra nøkkelrapporter forventes de globale økonomiske kostnadene ved fedmerelaterte sykdommer å øke betydelig i løpet av de neste 20 årene (2026-2045). Ved hjelp av data om nåværende og fremtidige økonomiske konsekvenser, inkludert en estimert årlig kostnad på 4,32 billioner dollar innen 2035.
Status quo innenfor tradisjonell medisin.
Tradisjonell medisin på den vestlige halvkule forholder seg ikke til begrepet binyredysregulering. I en bredere sammenheng har dette røtter i utdanningssystemet og en generell tankegang som behandler symptomer i stedet for å ta tak i den underliggende årsaken.
Innenfor vestlig medisin finnes det ingen nyanser mellom primær eller sekundær binyrebarksvikt eller friske binyrer.
Du vil sannsynligvis bli avfeid eller avvist om du skulle forsøke å ta opp temaet med legen din.
"Fettbryteren", kamp-eller-flukt, og overlevelsesmodus.
Det er viktig å forstå hvordan binyrene våre regulerer en bryter som avgjør om vi er i en tilstand av trivsel eller overlevelse. Når vi er i en tilstand av trivsel, forbrenner vi energi og føler oss energiske. Når vi er i overlevelsesmodus, lagrer vi fett og føler oss trøtte.
Når "fettbryteren" er innstilt på energi, blir kaloriene vi inntar sendt til musklene våre, der de omdannes til energi. På samme måte lagres kaloriene i fettcellene når "fettbryteren" er innstilt på fett. Biologisk sett gjøres dette for å beskytte oss.
Fra ett biologisk ståsted er vi fra gammelt av innstilt på å forbinde fare og trusler med matmangel. Overlevelsesmodus fører til at vi legger på oss, rett og slett fordi kaloriene tas fra musklene og lagres i fettcellene.
Et viktig element å ta hensyn til er sammenhengen mellom uforløste traumer, spesielt C-PTSD, og hvordan det påvirker binyre- og hormonbalansen vår negativt over tid. Å sitte fast i overlevelsesmodus og kamp-eller-flukt modues i årevis er en tikkende bombe, og det er svært sannsynlig at det vil påvirke vekten din på et eller annet tidspunkt.
Stress fører ikke til vektøkning før det oppstår en forstyrrelse i binyrenes rytme. Når vi forstår disse sammenhengene, kan vi gjøre grunnleggende endringer i livet vårt til det beste for oss selv. Ved å ta tak i de grunnleggende problemene kan vi bryte syklusen med bare å behandle symptomer.
Utløsende faktorer: Ultraprosessert mat, forurensning, stressfaktorer i livet.
Tre kategorier av triggere belaster binyrene og hormonsystemet vårt:
Ultraprosessert mat: Øker betennelser og forstyrrer blodsukkeret. Betennelse får kroppen vår til å produsere mer kortisol, som bidrar til å redusere betennelse og regulere blodsukkernivået. Fruktose er viktig å være oppmerksom på, og hvordan det setter "fettbryteren" vår i lagringsmodus. Giftige proteiner er komplekse for fordøyelsessystemet å bryte ned, og blir deretter angrepet av immunforsvaret.
Miljøforurensning: Kan finnes i luft, vann, og lyskilder. Kroppens evne til å avgifte er avhengig av leverens avgiftningssyklus. Leveren fungerer optimalt når den hviler under dyp søvn. Når kroppen vår er fylt med forurensning, får ikke leveren hvile og ender opp med å sende kalorier og giftstoffer til magefettet. Blant de viktigste giftstoffene er tungmetaller, løsemidler, plantevernmidler, og biprodukter fra plast.
Stressfaktorer i livet: Vi lever i et samfunn fylt med konstante stimuli og stressfaktorer på lavt nivå, som sosiale medier, tekstmeldinger, e-post, tidsfrister, og distraksjoner. For mennesker med et dysregulert nervesystem, som for eksempel ubearbeidede traumer og PTSD, er dette ekstra belastende for helsen vår på lang sikt. Samfunnet vårt er i konstant endring, og presset fra vår moderne livsstil har økt betraktelig siden 1980-tallet. Det er også verdt å nevne at det er en sammenheng mellom høyt stressnivå og vektøkning.
Binyrene og det endokrine systemet.
Binyrene sitter på toppen av nyrene, dypt inne i korsryggen. De er en del av kroppens endokrine system og har viktige funksjoner i kroppen:
Regulering av andre hormoner.
Balanse av elektrolytter.
Slå av betennelsesresponsen til kroppen.
Kamp-eller-flukt-respons.
Søvn- og våknesirkler.
Blodsukker.
Kroppsvekt.
Desto større krav vi stiller til binyrene om gangen, desto mer sannsynlig er det at de går inn i overlevelsesmodus. Ubehandlet kronisk stress er en av de hovedårsakene til utslitte binyrer.
Den sykliske vektøkningen.
Stress kan komme i mange former, for eksempel: Depresjon, arbeid, relasjoner, kosthold, og giftstoffer.
Stress fører til dysfunksjon i binyrene, noe som i sin tur øker kortisolnivået.
Økte kortisolnivåer får oss til å lagre bukfett.
Bukfett kan gi deg lyst på sukker, fett, og salt.
Bukfettet produserer selv mer kortisol.
Dårlig energiproduksjon oppstår når drivstoff lagres i stedet for å forbrennes, noe som fører til utmattelse.
Tretthet og helseforandringer fører til depresjon.
Depresjon øker stressnivået i kroppen din.
Den sykliske vektøkningen.
Grunnleggende prinsipper for hvordan nullstillingen fungerer.
Dietten for å nullstille binyrene legger vekt på å spise fullverdige matvarer. Det kan ta seks til åtte timer å absorbere hel mat, mens ultraprosesserte matvarer, som ofte inneholder mye fruktose, kan absorberes på så lite som 60 til 90 minutter. Konsekvensen er at kroppen vår må sjonglere for å styre blodsukkernivået.
Karbohydrater er vanligvis vår primære energikilde, og gir oss glukose, en type sukker. Hvis vi kutter for mye i karbohydratene, vil kortisolnivået stige. Hvis vi dropper for mange karbohydrater, vil blodsukkeret synke, noe som igjen tvinger kroppen til å produsere mer kortisol for å regulere blodsukkeret.
Binyredietten kan lære oss hvordan vi kan balansere kostholdet vårt ved å optimalisere det gjennom en syklus av karbohydrater og proteiner.
Et annet element er å være oppmerksom på forholdet mellom fiber og glukose i kostholdet vårt. Fiber er en type karbohydrater som ikke kan fordøyes, og som har betydelige helsefordeler for oss. Fiber hjelper oss med å fjerne giftstoffer, gå ned i vekt, og beskytte immunforsvaret vårt.
Lær deg hvilket nivå du er på.
Dysregulering av binyrene kan deles inn i tre nivåer:
"Stresset": Dette stadiet omtales vanligvis som "alarmstadiet". Binyrene produserer ekstra mye kortisol for å møte kroppens krav. Mange mennesker befinner seg i dette stadiet på daglig basis. I dette stadiet er kortisolnivået typisk forhøyet om morgenen og lavt om kvelden.
"Overstimulert & utslitt": Det neste stadiet omtales vanligvis som "motstand". Kroppen bruker energi på motstand, noe som gjør den mindre i stand til å opprettholde homeostase og grunnleggende helsefunksjoner. Kjernefølelsene dreier seg om at det haster, ledsaget av en følelse av svakhet. Kortisolnivået er vanligvis lavere om morgenen og forhøyet om kvelden, noe som kan forstyrre søvnen.
"Sammenbrudd": Det siste stadiet omtales vanligvis som "utmattelse". Symptomene blir verre og er vedvarende. Kjernefølelsen vil være en dyp følelse av svakhet og total kollaps. Kortisolnivået er vanligvis lavt fra morgen til kveld, fordi binyrene er utslitt av for store krav.
