Hva er binyretretthet?
Det er viktig å forstå binyretretthet, en tilstand der binyrene blir for utmattet til å produsere tilstrekkelige nivåer av hormoner, først og fremst kortisol. Denne tilstanden utløses ofte av lengre perioder med kronisk stress, uforløste traumer eller infeksjoner. Ved å forstå dette konseptet kan du iverksette tiltak for å håndtere stresset ditt og ivareta helsen din.
Binyretretthet er et begrep som beskriver en samling uspesifikke symptomer. Disse symptomene varierer ofte fra person til person og kan inkludere:
Tretthet.
Krasj av energi.
Hyppige, langvarige infeksjoner.
Lavt blodsukker.
Sug etter karbohydrater.
Suget etter salt.
Søvnforstyrrelser.
Hjernetåke.
Ledsmerter.
Fordøyelsesproblemer.
Angst.
Depresjon.
Selv om binyretretthet ikke er en offisiell medisinsk diagnose, er det et begrep som ofte brukes for å beskrive et sett med symptomer. Den medisinske termen for denne tilstanden er binyrebarksvikt, som er et velkjent medisinsk problem. Men dagens medisinske forståelse fanger kanskje ikke helt opp opplevelsene til dem som befinner seg midt i spekteret mellom frisk og binyrebarksvikt.
Endokrinologer er spesialister på hormoner, og testmetodene deres er mer omfattende enn de som brukes på et legekontor.
Hva forårsaker binyretretthet?
Langvarige perioder med fysisk, emosjonelt og mentalt stress er ofte årsaken til binyretretthet. Jeg synes forbindelsen til traumer er fascinerende, særlig når traumene våre forblir uløste, slik vi ser i mange tilfeller av PTSD og C-PTSD. Binyretretthet manifesterer seg ofte som søvnforstyrrelser, betennelser, fordøyelsesproblemer, blodsukkerstigninger, energitap og lammende utmattelse.
Når binyrene er utslitte og ikke klarer å møte kroppens krav om en konstant kamp- eller fluktrespons, oppstår binyretretthet, som ofte utløses av kronisk stress eller uforløste traumer. Når vi står overfor en trussel eller en stressende situasjon, frigjør kroppen hormonet kortisol for å forberede seg på den opplevde faren. Etter at trusselen er løst, er kroppen vår designet for å gå tilbake til "baseline". Men anta at situasjonen er langvarig, som i mange tilfeller av kronisk stress og uforløste traumer. Binyrene våre vil etter hvert bli utslitt fordi de ikke kan reagere effektivt på stressende situasjoner.
Personer med C-PTSD er spesielt sårbare på grunn av det langvarige stresset dette påfører kroppen hvis det forblir uløst.
De tre stadiene av binyretretthet:
Fase 1: "Stresset"
Binyretretthet i den innledende fasen skyldes ofte en stressende hendelse, for eksempel en skilsmisse, tap av en kjær person, tap av inntekt eller fødsel av et nytt barn, for å nevne noen eksempler. Disse stressfaktorene fører til at kortisolnivået øker og reduserer DHEA-hormonet. Forhøyede kortisolnivåer kan føre til problemer som søvnforstyrrelser, søvnløshet og nedsatt immunforsvar.
Fase 2: "Kablet og trøtt"
I det andre stadiet, som ofte kalles "wired & tired", blir kortisolrytmen uregelmessig og følger ikke lenger det tiltenkte mønsteret. I dette stadiet synker kortisolnivået i løpet av dagen og forblir forhøyet om natten, noe som fører til symptomer som angst, depresjon, lav libido, dårlig hukommelse, søvnløshet, gjentatte infeksjoner og leddsmerter.
Trinn 3: "Krasjet"
I det tredje stadiet klarer ikke binyrene å dekke kroppens behov for kortisol på grunn av utmattelse, noe som resulterer i vedvarende lave kortisolnivåer både dag og natt. Dette vil gi seg utslag i kronisk utmattelse og manglende evne til å utføre daglige gjøremål eller arbeidsrutiner.
Binyrenes travle liv.
For å illustrere binyrenes rolle kan du tenke deg dem som en løk med tre lag. De ytre lagene regulerer saltene i blodet (elektrolytter), blodtrykket og kroppens syrenivå. Det midterste laget av binyrene kontrollerer først og fremst blodsukkeret og stressresponsen (inflammasjon) og regulerer hvordan cellene dine utnytter hormoner fra kroppens andre kjertler. Det tredje og innerste laget samarbeider med eggstokkene eller testiklene om å produsere kjønnshormoner som brukes i reproduksjonen, for eksempel testosteron eller østrogen.
Binyrene kontrollerer en lang rekke livsviktige funksjoner, som beskrevet nedenfor:
Hormonregulering.
Binyrene regulerer bruken av andre hormoner og er avgjørende for å opprettholde vårt velvære og våre kroppsfunksjoner. Etter at et hormon er frigjort, må det tas opp i en celle før det kan virke. Kortisolnivået i blodet avgjør om cellen vil ta opp det tilgjengelige hormonet.
Kortisol.
Riktige hormonnivåer er avgjørende for å opprettholde hemostase. Hypothalamus og hypofysen i hjernen styrer frigjøringen av hormoner. Når de er frigjort, bestemmer binyrene hvor mye som skal brukes. Hver celle i kroppen er omgitt av en membran som kontrollerer hva som kommer inn og ut. Hormoner fungerer bare når de slippes inn i en celle gjennom en dør som kan åpnes. Kortisol som produseres av binyrene, åpner denne døren for hormonene, slik at de kan komme inn. Når kortisol er fraværende, forblir døren stengt.
Elektrolytter.
Elektrolytter, inkludert mineralene natrium, kalium, klorid, kalsium og magnesium, er avgjørende for energinivået vårt og må være i balanse. Aldosteronhormonet sørger for at elektrolyttmineralene våre verken er for høye eller for lave. Når elektrolyttbalansen er i ubalanse, kan vi oppleve symptomer som muskelkramper, fordøyelsesproblemer eller problemer med å tenke klart.
Inflammasjon.
Når binyrene fungerer som de skal, setter de i gang betennelsesprosessen og avslutter den så snart den er ferdig. Hvis binyrene er i ubalanse, kan betennelsesprosessen bli forlenget eller starte når den ikke er nødvendig. En "unødvendig inflammasjonsprosess" er ofte årsaken til mange av de kroniske sykdommene vi lider av, og en av de viktigste faktorene som reduserer levetiden vår.
Søvn- og våknesykluser.
Binyrene regulerer døgnrytmen og er hovedansvarlige for når du våkner og føler deg trøtt. Pinealkjertelen i hjernen samarbeider med binyrene om å produsere hormonet melatonin. Når vi våkner om morgenen, er det på grunn av en bølge av kortisol. Når vi føler oss trøtte om kvelden, er det på grunn av en økning i melatonin. Kortisolproduksjonen avtar etter lunsjtid, og hos friske personer er den nesten helt borte ved leggetid. Hvis binyrene er i ubalanse, mangler vi vanligvis denne normale fluktuasjonen av kortisol og melatonin.
Blodsukker.
Bukspyttkjertelen og binyrene samarbeider om å regulere blodsukkernivået. Når du ikke har spist på noen timer, frigjør binyrene kortisol, som overfører karbohydrater fra lagrene i musklene og leveren til blodbanen for å gi næring til hjernen. Når vi er i balanse, klarer bukspyttkjertelen dette nesten uten problemer, og trenger lite hjelp fra binyrene. Hvis blodsukkeret synker, må binyrene anstrenge seg mer og produsere ekstra kortisol. Hendelser som kan utløse plutselige blodsukkerfall, er blant annet manglende måltider, inntak av for lite sunne karbohydrater eller for mange usunne karbohydrater. En av de viktigste grunnene til at det er viktig å fokusere på å stabilisere blodsukkeret gjennom kostholdet, er at et blodsukkerfall utløser kamp- eller fluktresponsen, noe som påfører kroppen vår ekstra stress.
Overlevelsesmodus (kamp eller flukt) og kronisk stress.
Når vi står overfor en stressende situasjon, produserer binyrene hormoner som kanaliserer energien vår mot den opplevde trusselen, samtidig som den avledes fra de daglige funksjonene. Selv om miljøet vårt har endret seg betydelig sammenlignet med våre forfedres, er biologien vår den samme. Vi møter kanskje ikke overhengende farer like ofte, men vi påvirkes fortsatt av konstante stressfaktorer. Som svar på en risiko eller en opplevd trussel mobiliseres kroppen vår ved at binyrene frigjør stresshormoner som adrenalin, noe som får kroppen til å anstrenge seg mer enn vanlig. Når kamp- eller fluktresponsen er over, belønnes vi med frigjøring av endorfiner.
I takt med at samfunnet og omgivelsene våre har endret seg, opplever vi stadig flere stressfaktorer, fra inntak av bearbeidet mat til ulike forurensningskilder og økt press fra livet selv. Når vi presser kroppen for hardt over tid, kan vi bli sittende fast i overlevelsesmodus, noe som sliter ned kroppen og tapper den for ressurser.
Kroppsvekt.
Når vi går inn i kamp- eller overlevelsesmodus, fører en gruppe enzymer (c-jun-n-kinase, insulinprotease og 11-beta-hydroksysteroiddehydrogenase) til at binyrebarkhormonene øker fettlagringen i kroppen. Hvis vi forblir oppkvikket og i overlevelsesmodus, kan vi ikke gå ned i vekt.
Det er viktig å merke seg at jo flere krav vi stiller til binyrene våre samtidig, desto mer går de over i overlevelsesmodus.
Ressurser:
The Adrenal Reset Diet, Alan Christianson
https://healthandvitalitycenter.com/medical-conditions/adrenal-fatigue/
https://thesolutioniv.com/blog/fight-adrenal-fatigue/
https://www.orchardhealthclinic.com/ohc-truths-05-adrenal-fatigue/
